1FREMDRIFTNorge arbeider med å innføre EUs regelverk for kunstig intelligens, kjent som AI Act eller KI-forordningen. Målet er å legge til rette for innovasjon og verdiskaping, samtidig som menneskerettigheter, personvern, sikkerhet og grunnleggende rettigheter ivaretas.
For norske bedrifter betyr dette at det blir stadig viktigere å forstå hvordan kunstig intelligens brukes i virksomheten, hvilke risikoer som finnes, og hvilke rutiner som bør være på plass.
1FREMDRIFT hjelper virksomheter med å forstå KI-relaterte problemstillinger, kartlegge bruken av kunstig intelligens og etablere praktiske rutiner for ansvarlig KI-bruk.
1. Hva er KI-loven?
KI-loven skal gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Regelverket etablerer en felles europeisk ramme for utvikling, distribusjon og bruk av kunstig intelligens.
Formålet er å sikre at KI-systemer utvikles og brukes på en måte som ivaretar helse, sikkerhet, grunnleggende rettigheter og tillit i samfunnet.
Samtidig skal regelverket bidra til forutsigbare rammevilkår for bedrifter som ønsker å utvikle og ta i bruk ny teknologi.
KI-forordningen bygger i hovedsak på en risikobasert tilnærming. Det betyr at kravene avhenger av hvordan KI-systemet brukes, hvilke konsekvenser det kan få, og hvilken rolle virksomheten har.
Noen anvendelser er forbudt, enkelte høyrisikosystemer omfattes av omfattende krav, og andre KI-systemer har mer begrensede forpliktelser.
Det er derfor viktig å forstå at ikke all bruk av KI omfattes av de samme kravene.
2. Hvorfor bør norske bedrifter forberede seg allerede nå?
Mange norske virksomheter bruker allerede KI-verktøy i det daglige arbeidet.
Eksempler er:
- ChatGPT og andre KI-assistenter.
- Automatisk behandling av kundehenvendelser.
- KI-basert markedsføring og innholdsproduksjon.
- Analyse av dokumenter og virksomhetsdata.
- Automatisering av administrative oppgaver.
- KI i rekruttering og personaladministrasjon.
- Automatiske anbefalinger og beslutningsstøtte.
- KI-integrasjon i CRM-systemer og kundeservice.
Selv om KI-loven ennå ikke er trådt i kraft i Norge, gjelder blant annet personvernregelverket, arbeidsmiljøregelverket, diskrimineringsreglene, åndsverkloven og annet relevant regelverk allerede der det er aktuelt.
Det betyr at virksomheter ikke bør vente på den endelige KI-loven før de begynner å få oversikt over egen KI-bruk.
En tidlig gjennomgang kan bidra til å redusere risiko, beskytte kundeopplysninger, forbedre interne rutiner og gjøre virksomheten bedre forberedt på kommende krav.
3. Hvilke tjenester og hvilken rådgivning kan virksomheten ha behov for?
Behovene vil variere etter virksomhetens størrelse, bransje, teknologibruk og risikoprofil.
1FREMDRIFT kan tilby praktisk hjelp med kartlegging, dokumentasjon, opplæring og innføring av gode rutiner for KI-bruk.
A. Kartlegging av KI-bruk i virksomheten
Første steg er å få oversikt over hvordan kunstig intelligens faktisk brukes.
En kartlegging kan blant annet omfatte:
- Hvilke KI-verktøy virksomheten benytter.
- Hvilke ansatte eller avdelinger som bruker verktøyene.
- Hvilke personopplysninger og andre data som behandles.
- Om KI brukes til å påvirke eller automatisere beslutninger.
- Hvilke leverandører og eksterne tjenester som benyttes.
- Hvilke risikoer som kan oppstå ved feil eller misbruk.
- Hvilke rutiner og retningslinjer virksomheten allerede har.
Resultat: En oversikt over virksomhetens KI-bruk, identifiserte risikoområder og anbefalte tiltak.
B. Gjennomgang av KI-relatert regelverk
Virksomheter trenger ikke bare å forstå KI-forordningen. De må også vurdere hvordan den samspiller med annet relevant regelverk.
En regelverksgjennomgang kan blant annet ta for seg:
- KI-forordningen og den planlagte norske KI-loven.
- Personvernforordningen (GDPR).
- Informasjonssikkerhet og behandling av konfidensielle opplysninger.
- Opphavsrett og bruk av beskyttet materiale.
- Arbeidsrettslige spørsmål ved bruk av KI på arbeidsplassen.
- Krav til åpenhet og informasjon.
- Leverandøravtaler og ansvarsfordeling.
Det konkrete behovet avhenger av hvordan virksomheten bruker teknologien.
1FREMDRIFT kan hjelpe med å identifisere relevante problemstillinger og etablere et grunnlag for videre oppfølging. Saker som krever en juridisk vurdering, bør håndteres av kvalifisert juridisk rådgiver.
C. Utarbeidelse av interne KI-retningslinjer
Mange bedrifter mangler klare regler for hvordan ansatte kan bruke KI-verktøy.
Uten tydelige rutiner kan det oppstå usikkerhet om hvilke opplysninger som kan deles, hvordan KI-generert innhold skal kontrolleres, og hvem som har ansvar for sluttresultatet.
1FREMDRIFT kan hjelpe virksomheten med å utarbeide interne retningslinjer som blant annet beskriver:
- Hvilke KI-verktøy som er godkjent.
- Hvilke opplysninger ansatte ikke skal legge inn i eksterne KI-tjenester.
- Hvordan personopplysninger skal håndteres.
- Krav til menneskelig kontroll av KI-generert innhold.
- Hvordan feil og uønskede resultater skal rapporteres.
- Hvordan KI-genererte tekster, bilder og analyser skal kvalitetssikres.
- Hvem som har ansvar for godkjenning og oppfølging.
- Hvordan retningslinjene skal oppdateres.
Retningslinjene bør tilpasses virksomhetens størrelse, arbeidsprosesser og risiko.
D. Personvern og GDPR ved bruk av KI
Personvern er et sentralt tema når virksomheter tar i bruk kunstig intelligens.
En bedrift som bruker KI til å behandle kundeopplysninger, personaldata eller andre personopplysninger, må vurdere om behandlingen har et lovlig grunnlag, og hvilke krav som gjelder.
Aktuelle spørsmål kan være:
- Hvilke personopplysninger behandles?
- Hvor lagres opplysningene?
- Hvem har tilgang til dataene?
- Brukes opplysningene til å trene KI-modeller?
- Er det inngått nødvendige databehandleravtaler?
- Er det behov for en vurdering av personvernkonsekvenser?
- Hvordan ivaretas innsyn, retting og andre personvernrettigheter?
1FREMDRIFT kan bistå med praktisk kartlegging og dokumentasjon av KI-relaterte personvernspørsmål.
Dette er ikke en garanti for GDPR-etterlevelse. Den konkrete behandlingen må vurderes opp mot gjeldende regelverk, og juridisk bistand kan være nødvendig.
E. Risikovurdering av KI-systemer
Ikke alle KI-systemer innebærer den samme risikoen.
Et KI-verktøy som hjelper en ansatt med å skrive et nyhetsbrev, har normalt en annen risikoprofil enn et system som brukes til å vurdere jobbsøkere eller treffe beslutninger som påvirker menneskers rettigheter.
En risikovurdering kan omfatte:
- Formålet med KI-systemet.
- Hvem som påvirkes av resultatene.
- Risiko for feilinformasjon eller uriktige beslutninger.
- Risiko for diskriminering eller skjevheter.
- Personvern og datasikkerhet.
- Behov for menneskelig kontroll.
- Dokumentasjon av begrensninger og kontrolltiltak.
- Rutiner for avvik, testing og oppfølging.
For enkelte KI-systemer kan KI-forordningen stille særskilte krav til risikohåndtering, dokumentasjon, logging, menneskelig tilsyn og samsvarsvurdering.
Hvilke krav som gjelder, må avgjøres ut fra systemets faktiske bruk og virksomhetens rolle.
F. KI-opplæring for ansatte og ledere
Teknologi alene skaper ikke ansvarlig KI-bruk. Ansatte og ledere trenger kunnskap om mulighetene, begrensningene og risikoene.
1FREMDRIFT kan tilby praktisk opplæring i temaer som:
- Grunnleggende forståelse av kunstig intelligens.
- Effektiv bruk av KI-assistenter.
- Personvern og sikker håndtering av informasjon.
- Kvalitetssikring av KI-genererte resultater.
- Opphavsrett og kildekritikk.
- Ansvarlig bruk av KI i kundedialog og markedsføring.
- Risikoforståelse og interne retningslinjer.
- Praktisk automatisering av arbeidsoppgaver.
Opplæringen kan tilpasses ledere, administrativt ansatte, markedsførere, selgere og andre faggrupper.
Målet er at medarbeiderne skal kunne bruke KI effektivt uten å overse viktige begrensninger.
G. Dokumentasjon og rutiner for oppfølging
Ansvarlig KI-bruk handler også om å kunne dokumentere hvordan teknologien brukes og kontrolleres.
Avhengig av virksomhetens behov kan 1FREMDRIFT hjelpe med å utarbeide:
- KI-register eller oversikt over KI-systemer.
- Beskrivelser av formål og bruksområder.
- Interne rutiner for godkjenning av nye KI-verktøy.
- Risikovurderinger og tiltaksplaner.
- Rutiner for testing og kvalitetssikring.
- Ansvarsfordeling mellom ledelse og ansatte.
- Rutiner for avvik og hendelser.
- Plan for regelmessig gjennomgang.
Dokumentasjonen bør stå i forhold til risikoen og de kravene som faktisk gjelder for virksomheten.
4. Hva er de viktigste prinsippene i KI-forordningen?
KI-forordningen innfører ulike regler avhengig av risikoen ved KI-systemene.
Uakseptabel risiko
Enkelte KI-anvendelser er forbudt fordi de anses å innebære uakseptabel risiko for mennesker eller samfunnet.
Forbudene omfatter bestemte former for skadelig manipulasjon, utnyttelse av sårbarheter og sosial poengsetting, samt andre nærmere definerte anvendelser.
Det finnes også særskilte regler og avgrensninger for enkelte former for biometrisk bruk.
Høyrisiko-KI
Enkelte KI-systemer kan få betydelig innvirkning på menneskers sikkerhet eller grunnleggende rettigheter.
Dette kan blant annet gjelde bestemte systemer innen:
- Rekruttering og personaladministrasjon.
- Utdanning og vurdering av elever.
- Tilgang til enkelte offentlige og private tjenester.
- Kredittvurdering.
- Kritisk infrastruktur.
- Bestemte anvendelser innen rettshåndhevelse.
Det er ikke slik at all KI innenfor disse områdene automatisk er høyrisiko. Klassifiseringen avhenger av systemets formål, funksjon og de konkrete reglene i forordningen.
Høyrisikosystemer kan være underlagt omfattende krav til blant annet risikohåndtering, datakvalitet, dokumentasjon, logging, menneskelig tilsyn og samsvarsvurdering.
Krav til åpenhet
For enkelte KI-anvendelser gjelder krav om at mennesker skal informeres om at de samhandler med KI, eller at KI-generert innhold skal identifiseres.
Det finnes også særskilte krav knyttet til enkelte typer syntetisk innhold, blant annet deepfakes.
Hvilke krav som gjelder, avhenger av bruken og eventuelle unntak.
KI-kompetanse
Virksomheter bør også sørge for at medarbeidere som arbeider med KI, har tilstrekkelig kompetanse til å forstå verktøyenes muligheter, begrensninger og risiko.
KI-kompetanse er viktig både for effektiv bruk av teknologien og for å kunne ivareta ansvarlig praksis.
5. Hvem har ansvaret for KI-regelverket i Norge?
Flere offentlige aktører har viktige roller i arbeidet med kunstig intelligens.
Regjeringen og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Regjeringen arbeider med å gjennomføre KI-forordningen i norsk rett.
Departementet har blant annet hatt ansvar for høringen av forslaget til norsk KI-lov og for det videre lovarbeidet.
Les mer: Regjeringens informasjon om KI-loven og høringen.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nkom er utpekt som koordinerende KI-tilsynsmyndighet i arbeidet med den norske KI-loven.
Nkom skal bidra til samordning av tilsynet med KI-regelverket, i samarbeid med andre relevante myndigheter. Den konkrete myndighetsstrukturen og oppgavefordelingen følger av lovarbeidet og de reglene som vedtas.
Les mer: Nkom – informasjon om KI og KI-regelverket.
Digitaliseringsdirektoratet og KI Norge
KI Norge er en nasjonal satsing under Digitaliseringsdirektoratet. Den skal hjelpe offentlige og private virksomheter med veiledning og kunnskap om ansvarlig og innovativ bruk av KI.
KI Norge ble lansert 12. juni 2026 og skal blant annet gjøre det enklere for virksomheter å finne informasjon, forstå regelverk og komme i gang med trygg bruk av teknologien.
Les mer: KI Norge – informasjon fra regjeringen.
6. Hvilke bedrifter bør vurdere KI-rådgivning?
Behovet for rådgivning avhenger ikke bare av virksomhetens størrelse, men også av hvordan KI brukes.
Aktuelle målgrupper kan være:
Små og mellomstore bedrifter
Virksomheter som ønsker å bruke KI til markedsføring, kundeservice, administrasjon og produktivitetsforbedring.
Konsulenter og tjenesteleverandører
Virksomheter som bruker KI til å produsere analyser, rapporter, tekster eller annet kundemateriale.
Nettbutikker og digitale virksomheter
Bedrifter som benytter KI til produktanbefalinger, kundedialog, innholdsproduksjon og automatisering.
HR- og rekrutteringsvirksomheter
Virksomheter som vurderer kandidater, analyserer søknader eller bruker KI i personalprosesser.
Offentlige virksomheter og organisasjoner
Aktører som må vurdere hvordan KI kan brukes innenfor krav til personvern, sikkerhet, åpenhet og forsvarlig saksbehandling.
Programvareutviklere og KI-leverandører
Virksomheter som utvikler, integrerer eller tilbyr KI-systemer til andre bedrifter.
For utviklere, leverandører og virksomheter som bruker høyrisiko-KI, kan kravene være vesentlig mer omfattende enn for virksomheter som kun bruker generelle KI-assistenter.
7. Slik kan 1FREMDRIFT hjelpe virksomheten din
1FREMDRIFT ønsker å gjøre det enklere for norske virksomheter å ta i bruk ny teknologi på en praktisk og gjennomtenkt måte.
Vi kan hjelpe virksomheten med å gå fra usikkerhet til oversikt, konkrete tiltak og bedre arbeidsrutiner.
Våre mulige tjenesteområder omfatter:
KI-kartlegging
Få oversikt over hvilke KI-verktøy virksomheten bruker, og hvilke problemstillinger som bør undersøkes nærmere.
KI-retningslinjer
Utarbeid praktiske regler for hvordan ansatte kan bruke KI i arbeidshverdagen.
KI og personvern
Kartlegg hvordan personopplysninger behandles i KI-verktøy, og identifiser spørsmål som krever nærmere vurdering.
KI-risiko og dokumentasjon
Etabler oversikt, risikovurderinger og dokumentasjon tilpasset virksomhetens bruk av KI.
KI-opplæring
Gi ledere og ansatte praktisk kunnskap om ansvarlig og effektiv KI-bruk.
KI og automatisering
Identifiser arbeidsoppgaver som kan forenkles gjennom automatisering, og vurder aktuelle løsninger.
Forberedelser til KI-loven
Få hjelp til å identifisere relevante krav, etablere gode rutiner og følge utviklingen i det norske regelverket.
Tjenestene må tilpasses den enkelte virksomheten. 1FREMDRIFT bør ikke fremstille generell rådgivning eller dokumentasjonsarbeid som en juridisk godkjenning eller garanti for etterlevelse.
8. Hvordan kan virksomheten komme i gang?
Det trenger ikke være komplisert å begynne arbeidet med ansvarlig KI-bruk.
Vi anbefaler følgende fremgangsmåte:
Steg 1: Kartlegg dagens bruk
Finn ut hvilke KI-verktøy ansatte benytter, og hva de brukes til.
Steg 2: Identifiser risiko
Undersøk om verktøyene behandler personopplysninger, konfidensiell informasjon eller data som kan påvirke viktige beslutninger.
Steg 3: Etabler interne retningslinjer
Definer hvilke verktøy som kan brukes, hvilke opplysninger som kan deles, og hvem som har ansvar for kvalitetssikring.
Steg 4: Gi ansatte nødvendig opplæring
Sørg for at medarbeiderne forstår hvordan KI fungerer, hvilke begrensninger teknologien har, og hvordan den skal brukes i virksomheten.
Steg 5: Dokumenter og følg opp
Hold oversikt over KI-systemer, vurder endringer og oppdater rutiner når virksomheten eller regelverket endrer seg.
Steg 6: Følg den videre utviklingen
Følg med på informasjon fra regjeringen, Nkom, Digitaliseringsdirektoratet, KI Norge og Datatilsynet.
Virksomheter som utvikler KI-systemer eller bruker KI i særlig risikofylte sammenhenger, bør vurdere behovet for mer spesialisert teknisk og juridisk bistand.
9. Oppsummering – ansvarlig KI-bruk begynner med kunnskap
Kunstig intelligens kan gi norske virksomheter store muligheter for økt produktivitet, bedre tjenester og nye forretningsmodeller.
Samtidig er det viktig å forstå risikoen ved teknologien og hvilke regler som gjelder.
Den kommende KI-loven vil inngå i et bredere regelverk som også omfatter personvern, sikkerhet, arbeidsliv og rettigheter.
Bedrifter som kartlegger KI-bruken sin, etablerer gode rutiner og sørger for nødvendig kompetanse, vil stå bedre rustet til å håndtere utviklingen.
1FREMDRIFT – fra idé til handling.
Vi hjelper virksomheter med å forstå mulighetene, identifisere utfordringene og etablere praktiske løsninger for ansvarlig bruk av kunstig intelligens.
Ønsker du å kartlegge KI-bruken i din bedrift? Ta kontakt med 1FREMDRIFT for en innledende samtale om behov, muligheter og aktuelle tiltak.
Offisielle kilder og videre lesning
- Regjeringen – KI-loven og høringsnotatet: Les høringen og finn dokumentene.
- Regjeringen – utviklingen av KI-loven: Les om arbeidet med norsk KI-lov.
- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom): Besøk Nkom.
- Digitaliseringsdirektoratet og KI Norge: Les om KI Norge.
- Datatilsynet: Les om personvern og kunstig intelligens.
- EUR-Lex – EUs KI-forordning: Les forordning (EU) 2024/1689.
Informasjonen er ment som generell veiledning, ikke som juridisk rådgivning. Status og tidsplan for norsk KI-lovgivning kan endres. Kontroller derfor gjeldende regler og offisiell veiledning før du tar beslutninger som avhenger av regelverket.